Bokmålsordboka
stri 3, stride
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å stri | strir | stredstreistridde | har stridd | stri! |
| å stride | strider | strid! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| stridd + substantiv | stridd + substantiv | den/det stridde + substantiv | stridde + substantiv | striende |
| stridende | ||||
Opphav
norrønt stríða; av stri (2Betydning og bruk
Eksempel
- han stridde og slet alle sine dager;
- ha mye å stri med;
- stri seg fram mot uværet
- streve, kjempe (mot, med)
- stri med gråten;
- strides med døden;
- stri seg gjennom noe;
- stri imot noe – prøve stå imot;
- stri mot overmakten
- stå i motstrid med
Eksempel
- det strir mot loven, mot sunn fornuft
Faste uttrykk
- stri imotstritte, kjempe imot; prøve stå imot (noe)
- stridende personellsom direkte deltar i kamp, stridsdyktig